Heller 5% action enn 40% død fisk

Det er underlig å følge den politiske praten om dagen. Særlig er det kostelig å lese kommentarene fra en rekke AP-folk om hvor ille det må være for oss i Venstre at vi må dilte etter Frp hele tiden. De trekker opp den ene saken etter den andre; tapte miljøkamper, asylsaken og ikke minst arbeidsmiljøloven. Jeg er usikker på om det er uttrykk for faktisk empati, men jeg konstaterer i det minste et slags engasjement for oss som er små. Det setter jeg pris på. 

Det underlige med dette er selvsagt påstanden om at «sånn går det når dere ligger med Frp», som en forklaring på resultatet på for eksempel asylsaken, underforstått at dersom Venstre ikke hadde støttet FrP her så hadde resultatet blitt bedre. Mon det. Alle disse omsorgsfulle APerne lever muligens i villfarelsen om at dersom det hadde vært en AP-regjering ville alt vært bedre. Om de med dette mener bedre i betydningen av at enda flere barn ville bli sendt ut uten å få prøvd saken sin på nytt, så er det for så vidt greit. Men jeg tviler på det. Har vi å gjøre med en haug med APere som ikke kjenner sin egen politikk?

Og så når regjeringen nå gir tillatelse til et sjødeponi i Førdefjorden kommer det igjen. APere som hyler ut i aggresjon «SÅNN GÅR DET NÅR DERE STØTTER FRP OG HØYRE!!». Noen ganger med enda flere utropstegn. Det fremstår på en måte som Venstre sin skyld at Frp og Høyre får gjennomslag for AP sin politikk, og det blir APeerne skikkelig forbanna av. Det er et pussig skue.

Og bare for å nevne endringene i arbeidsmiljøloven kort – dette var endringer Venstre ønsket, som vi gikk til valg på. Det er ikke et resultat av utagerende høyhopping med Frp – det er ganske enkelt politikken vår.

På mange måter forstår jeg APerne. Jeg forstår fortvilelsen over at her kommer et lite, illsint miniparti og får til mer på miljø, næring og innvandring på et drøyt år enn de fikk til på 8 år med rent flertall. Jeg forstår tristheten over egen impotens, egen manglende evne til å skape politikk, og ikke minst bekymringen over at vi nå har en Høyre/Frp regjering, som blant annet består av folk som tror påstanden om menneskeskapte klimaendringer er en konspirasjon på linje med chemtrails, som altså gjør mer for klima enn de rødgrønne.

For litt siden fikk vi vite at jernbaneverket for første gang på flere tiår får tatt igjen på vedlikeholdsetterslepet på norsk jernbane. For et par år siden fikk jernbaneverket 800 millioner til vedlikehold. I år får de 2263 millioner. Det monner.

Men det er ikke en enkel jobb. Det er et konstant mas, og vi slipper aldri unna presset fra opinion, posisjon, opposisjon og en partiorganisasjon med høye forventninger. Gir vi får mye? Får vi for lite? Koster det mer enn det smaker? Det er mye action, trusler om utmeldinger, euforiske innmeldinger og kjeft og ros i en kaotisk miks. Mye action altså. Men hva er alternativet?

Holde seg musestille i båten, snakke pent uten innhold og smile til kamera? Ja, for noen er det det. Vi foretrekker å være liten å få gjennomslag enn å være stor og ubetydelig.