Ni grep for en bedre fylkeskommune

1.    Vi må se alle virksomheter i sammenheng. Jobb nummer én er ikke skole. Jobb nummer én er ikke bedre veier. Jobb nummer én er å skape så gode levevilkår som mulig for folket i fylket, og da er samferdsel, utdanning, næringsutvikling, folkehelse, kultur, tannhelse og kulturminnevern gjensidig forsterkende aktiviteter som må jobbes med helhetlig og planmessig.

2.    Vi må øke det internasjonale samarbeidet. Gjennom internasjonal samarbeid lærer vi av andres erfaringer, får ta del i internasjonale forskningsprosjekter, bygger egen og nyter godt av andres kompetanse, og vi får tilgang på utviklingsmidler som kommer både offentlig og privat sektor til gode. Vi vet at kravene til internasjonal kompetanse øker både i næringslivet og i det offentlige, da må vi legge til rette for dette både i videregående skoler, fagskoler og i de ulike avdelingene i fylkeskommunen.

3.    Forskning og utvikling må være prioritert, også i eget hus. Mens resten av verden tar store steg mot en mer effektiv og målrettet tjeneste- og produktlevering, er Buskerud fylkeskommune sørgelig langt bak. Vi må bevisstgjøre og ta konkrete grep for å sikre at alle som forvalter offentlige midler gjør dette på en så god og effektiv måte som mulig – da er forskning, utvikling og innovasjon en forutsetning.

4.    Vi må fjerne unødvendig byråkrati. Det gir for eksempel ingen mening at fylkes festivaler må søke om midler hvert år når alle vet at midlene kommer uansett. Gi flerårig støtte og la søker og saksbehandlere bruke tid på nyttig utviklingsarbeid.

5.    Vi må legge om anbudssystemet slik at lokale leverandører kan levere. I dag er håndteringen av anbudsutlysninger lagt opp slik at de i for mange tilfeller utelukker lokale leverandører. Dagens regelverk gir rom for å i større grad legge opp anbud som sikrer lokal verdiskaping. Dette rommet må utnyttes bedre.

6.    Vi må få proaktive politikere. Politikere som oppsøker næringsliv, kommuner og kulturaktører, som spør, graver og utforsker. Ikke alle tiltak koster penger. Mye kan gjøres ved å samle aktører, koordinere innsats og tenke helhetlig. Det krever ambisjoner og vilje, og det krever ikke minst kunnskap om hva som rører seg i fylket. Jeg tror de vil, de må bare få en liten tupp i baken.

7.    Vi trenger debatt. I dag er fylkeskommunen hemmelig. Politikerne møtes, blir enige eller uenige – men holder det stort sett for seg selv. Vi har ingen oppgitte leserinnlegg, opposisjonspolitikere med alternative løsninger eller minipartier som river seg i håret. Uten meningsutveksling og debatt får vi ikke de beste løsningene. Det er en politisk jobb å sørge for at folk vet hva som skjer og at de bryr seg. Det er på tide at de gjør den. 

8.    Vi må tørre å ta de store grepene. For eksempel er ikke kollektivtilbudet i fylket godt nok. Det er høy tilfredshet i deler av fylket men svært stor frustrasjon i andre deler. Vi må finne en organisering som gjør at også befolkningen i Kongsberg, på Hurumhalvøya, i Ringerike og Hallingdal får et tilbud som er brukbart. Noen titalls millioner fra eller til løser ikke problemet – det er selve strukturen vi må se på.

9.    Vi må være offensive. Når vi vet verden har store utfordringer er også fylkeskommunen en del av løsningen. At fylkeskommunen vil endre seg vet vi, men vi vet ikke når og vi vet ikke hvordan. Inntil det skjer må vi ta det handlingsrommet som finnes og bruke det så godt som mulig. Det betyr aktivt å jobbe for et grønt skifte i næringslivet, aktivt jobbe for å flere på sykkel, aktivt jobbe med å finne løsninger for å få flere i arbeid, aktivt jobbe for å redusere biltrafikk og aktivt jobbe for å sikre en meningsfull tilværelse for så mange som mulig.

Heller 5% action enn 40% død fisk

Det er underlig å følge den politiske praten om dagen. Særlig er det kostelig å lese kommentarene fra en rekke AP-folk om hvor ille det må være for oss i Venstre at vi må dilte etter Frp hele tiden. De trekker opp den ene saken etter den andre; tapte miljøkamper, asylsaken og ikke minst arbeidsmiljøloven. Jeg er usikker på om det er uttrykk for faktisk empati, men jeg konstaterer i det minste et slags engasjement for oss som er små. Det setter jeg pris på. 

Det underlige med dette er selvsagt påstanden om at «sånn går det når dere ligger med Frp», som en forklaring på resultatet på for eksempel asylsaken, underforstått at dersom Venstre ikke hadde støttet FrP her så hadde resultatet blitt bedre. Mon det. Alle disse omsorgsfulle APerne lever muligens i villfarelsen om at dersom det hadde vært en AP-regjering ville alt vært bedre. Om de med dette mener bedre i betydningen av at enda flere barn ville bli sendt ut uten å få prøvd saken sin på nytt, så er det for så vidt greit. Men jeg tviler på det. Har vi å gjøre med en haug med APere som ikke kjenner sin egen politikk?

Og så når regjeringen nå gir tillatelse til et sjødeponi i Førdefjorden kommer det igjen. APere som hyler ut i aggresjon «SÅNN GÅR DET NÅR DERE STØTTER FRP OG HØYRE!!». Noen ganger med enda flere utropstegn. Det fremstår på en måte som Venstre sin skyld at Frp og Høyre får gjennomslag for AP sin politikk, og det blir APeerne skikkelig forbanna av. Det er et pussig skue.

Og bare for å nevne endringene i arbeidsmiljøloven kort – dette var endringer Venstre ønsket, som vi gikk til valg på. Det er ikke et resultat av utagerende høyhopping med Frp – det er ganske enkelt politikken vår.

På mange måter forstår jeg APerne. Jeg forstår fortvilelsen over at her kommer et lite, illsint miniparti og får til mer på miljø, næring og innvandring på et drøyt år enn de fikk til på 8 år med rent flertall. Jeg forstår tristheten over egen impotens, egen manglende evne til å skape politikk, og ikke minst bekymringen over at vi nå har en Høyre/Frp regjering, som blant annet består av folk som tror påstanden om menneskeskapte klimaendringer er en konspirasjon på linje med chemtrails, som altså gjør mer for klima enn de rødgrønne.

For litt siden fikk vi vite at jernbaneverket for første gang på flere tiår får tatt igjen på vedlikeholdsetterslepet på norsk jernbane. For et par år siden fikk jernbaneverket 800 millioner til vedlikehold. I år får de 2263 millioner. Det monner.

Men det er ikke en enkel jobb. Det er et konstant mas, og vi slipper aldri unna presset fra opinion, posisjon, opposisjon og en partiorganisasjon med høye forventninger. Gir vi får mye? Får vi for lite? Koster det mer enn det smaker? Det er mye action, trusler om utmeldinger, euforiske innmeldinger og kjeft og ros i en kaotisk miks. Mye action altså. Men hva er alternativet?

Holde seg musestille i båten, snakke pent uten innhold og smile til kamera? Ja, for noen er det det. Vi foretrekker å være liten å få gjennomslag enn å være stor og ubetydelig.

Næringslivet trenger kapital!

Bærebjelken i norsk næringsliv er de små og mellomstore bedriftene. Dette er et dynamisk, skapende og innovativt næringssegment – de produserer og absorberer ideer og produserer innovasjon i alle bransjer. De er i liten grad mottakere av de store, nasjonale virkemidlene. Skal vi greie å få tatt ut potensialet i dette segmentet, skal vi greie å få til dette grønne skiftet som presser seg frem i norsk næringsliv, er det helt nødvendig å intensivere satsingen mot disse bedriftene.

Tilgang på risikokapital er en av de desidert største utfordringene for fylkets næringsliv og en viktig grunn til at mange bedrifter med stort vekstpotensial ikke greier å ta det siste steget. Venstre har presset på regjeringen for å få plass et tidligfasefond for gründerbedrifter, foreløpig uten uttelling. Vi vil fortsette å presse regjeringen slik at vi får på plass det gjødslet som trengs for vekst. Slik tidligfasekapital må ikke bare komme innovative teknologi- og industribedrifter til gode. Også tjenesteleverandører, kulturnæringer og andre sektorer med høyt verdiskapingspotensial må kunne komme i betraktning for et slikt nasjonalt fond. Det styrende prinsippet skal være at det er lønnsomheten som er det bærende element i vurdering av kandidater.

I flere fylker foregår det i dag prosesser for å få på plass lokalt forankrede næringsfond i samarbeid mellom offentlige og private. Dette er fond som skal drives etter næringsmessige prinsipper, som kjenner det lokale næringslivet, det lokale og internasjonale markedspotensialet og drar nytte av spisskompetanse fra eksperter fra ulike bransjer. Etablering av et slikt fond står også i Buskerud Venstre sitt program.

Vi må jobbe for å plass nasjonale insentiver til lokal investeringsfond. Dette vil redusere risikoen for lokale investorer og styrke fondene slik at de kan jobbe langsiktig og strategisk. for  Dette vil være et viktig grep for å øke hastigheten på det grønne skiftet og for å sikre fremtidens verdiskapning.