Ta din tørn i kommentarfeltet du også!

Med ujevne mellomrom tar jeg mot til meg og dykker ned i kommentarfeltene til Dagbladet. Ikke bare for å lese og gremmes, men for å delta. For å stille spørsmål, lete frem fakta og problematisere påstander. Jeg begynte for noen år siden, da med en ambisjon om å gjøre det minst én gang i uka. Det ble fort mindre. Ikke fordi det ikke var nok å ta fatt på, men fordi jeg rett og slett ble uvel. Jeg ble uvel av hatet, anklagene og personangrepene. Det var nærmest ikke en eneste tråd som ikke endte opp med å skylde all verdens elendighet på Stoltenberg og muslimer, den ene mer terrorist enn den andre. Og begge med et eneste mål – å ødelegge Norge!

Jeg fortsatte likevel. Jeg mener det er viktig. Ved å være på de arenaene der grumset er og delta i debatten får jeg både et innblikk i en ganske underlig verden, og noen færre påstander får stå uimotsagt. Frem til i går var det mest et litt destruktivt tidsfordriv på sene kvelden hvor jeg følte for litt hat.

I går var jeg der igjen, og snart havnet jeg i en tråd der en person mente det gikk mot Europas undergang. En ganske vanlig antakelse. Nå var nemlig «60 millioner islamister på vei til Europa». Jeg spurte om han kunne dokumentere tallet, og han henviste, av alle ting, til Flyktninghjelpen. Flyktninghjelpen har påpekt at det er totalt ca. 60 millioner flyktninger totalt i verden, skrev jeg – og i det jeg skrev det forsto jeg panikken hans.

Vi vet ting vi har behov for å vite. Kunnskap vi har bruk for fester seg – kunnskap som aldri anvendes forsvinner. Det vi er interessert i kan vi mye om, det vi ikke bryr oss kan vi ikke. Dette er selvsagt. Derfor er det selvsagt for meg at 60 millioner for eksempel inkluderer Colombia og at majoriteten er internt fordrevne, at de fleste flykter til nærmeste storby osv. Jeg vet noe om dette fordi jeg har en interesse for det, jeg har jobbet med slike spørsmål og blir nærmest daglig utsatt for oppdatert informasjon. Man skal være varsom med karakteristikker, men jeg er ganske sikker på at min mot debattant ikke var like interessert i feltet. Og det skal selvsagt lite til å anta at når det er 60 millioner flyktninger, så er det hit de skal. For det er jo de vi hører om. De som kommer hit. Og det skal også lite til for å anta at de er muslimer, for, igjen, det er jo de vi hører om. Og er de først muslimer, så skal det lite til å anta at de er islamister, for, ja, dere tar poenget. Det er nemlig de man hører om. De farlige.

For han var det altså en realitet at det kom 60 millioner islamister til Europa. Ikke bare det, han mente også å vite at det bodde 120 millioner mennesker i Europa (det reelle tallet er ca. 750 millioner). Da er det virkelig grunn til å bli bekymret.

Det at tallet var lavere enn han trodde og andelen muslimske innvandrere svært mye lavere, endret nok ikke på bekymringen hans. Men dersom det er sånn at folk faktisk tror det de skriver i kommentarfeltene, da har vi virkelig en jobb å gjøre. Her er neppe verken skolen eller aviser de riktige arenaene, for de er infiltrert av «venstrevridde Stoltenberg elskere som omfavner alt som ødelegger vår sivilisasjon». Nei, dersom den eneste arenaen hvor vi vet vi treffer de er i kommentarfeltene, ja så er det ikke noe annet å gjøre enn å stupe ned i grumset og ta fatt. En kommentar om gangen. 

Om det hjelper? Aner ikke.

Fokuset må være på omstilling og verdiskaping!

Frp vil gjøre det kommende valget til et valg om innvandring og Syriaflyktninger. Asylavtalen som er inngått om flyktninger fra Syria innebærer en forpliktelse om 5000 flyktninger (etter to år skal man gjøre en ny vurdering). De fleste av disse flyktningene kommer ikke på toppen av de som FrP allerede har vært med å vedta, men i stedet. Den reelle økningen er derfor ikke på mer enn 1000 flyktninger, rundt 2 per kommune. Dette er en svært moderat økning for å si det forsiktig. At noen ønsker at dette skal bli en hovedsak i en valgkamp i et land som står foran formidable utfordringer på en rekke områder, vitner om langt fremskredent tunnelsyn.

Rundt 25 000 arbeidsplasser har forsvunnet i oljenæringen i løpet av det siste året. I tillegg kommer andre følger av kostnadsreduksjoner i bransjen som rammer reisebyrå, flyselskap, rengjøringsbedrifter, kontorutstyrsleverandører osv. Hvor mange som er rammet til nå er usikkert, men det er snakk om betydelig mer enn de 25 000. Med børsuroen i Kina og forventninger om en atomavtale med Iran friskt i minne, er det grunn til å anta at oljefallet vil fortsette og at mange flere vil stå uten jobb når vi skriver 2016. For Buskerud, som er kjernen i Subsea Valley, er dette alvorlig. Det er alvorlig for de ansatte som mister jobbene, for bedriftene som får lavere marginer og for kommuner og fylkeskommuner som mister skatteinntekter og får økte sosiale kostnader. Makrotall viser at norsk økonomi nå er på det nivået det var på under finanskrisen. Det er dramatisk. Det er dette som må være hovedsaken i årets valg!

I hvor stor grad skal det offentlige gå inn med insentiver for begrense fallet? Er subsidieringen av oljebransjen riktig eller vil det bare medføre en ytterligere forsinkelse av en omstilling vi vet vil komme? Hvilke muligheter finnes for en grønn omstilling til et mer bærekraftig næringsliv, og hvordan skal vi få tatt ut dette potensialet? Hva er kommuner, fylkeskommuner og staten sin rolle og hva må næringslivet løse selv? 

Sannsynligvis er det ingen som sitter med svarene på dette i dag, selv om mange har forslag og overbevisninger om hva som er rett vei å gå. Nettopp derfor er det så viktig at vi får diskutert det. Bare gjennom et åpent offentlig ordskifte kan vi komme frem til løsninger som er bærekraftige på både kort og lang sikt, og som sikrer at folk har en jobb å gå til både i dag og i fremtiden.  Dette er ikke bare stortingets arena. Det er like mye fylkeskommunen og kommunene sitt ansvar å sikre at vi nå tar beslutninger som stimulerer til miljøvennlig nyskaping og vekst.

Buskerud Venstre går til valg på en offensiv næringspolitikk hvor det grønne skiftet ligger i bunn. En næringspolitikk der vekten legges på forskning, utvikling og innovasjon og hvor grønne næringer prioriteres. Hvor vi bygger videre på det vi allerede er best på, der teknologikompetansen i fylket blir utnyttet til det ytterste, der vi tar ut potensialet i skogbruket, hvor innovasjonen i landbruket blir belønnet og stimulert og hvor entreprenørskap og gründerskap blir løftet.

Vi vil bruke både pisk og gulrot på samferdselssiden slik at veiene får plass til nyttetransport der det ikke finnes alternativer. Ja, det innebærer blant annet økt bruk av bompenger for å finansiere fellesløsninger som kollektivtransport og trygge sykkelveier. Dette er helt nødvendig både for å fjerne proppene som koster næringslivet flere millioner årlig i økte transportkostnader og for å bedre miljøet.

Vi vil ha flere fagskoler som leverer bedriftstilpasset høyere fagkompetanse, et massivt løft for yrkesfag og endringer av innkjøpsrutiner slik at man belønner bedrifter som tar inn lærlinger og gjør grønne valg.

Verdiskaping er en forutsetning for et godt samfunn. I møte med de utfordringene vi nå står foran må alle gode krefter gå sammen for å finne gode løsninger som sikrer både arbeidsplasser og bærekraft. Det er det som må bli høstens viktigste sak!

Fylkeskommunens ansvar for reiselivsnæringen

Reiseliv er en av Buskerud viktigste næringer. Ikke kun direkte gjennom sysselsetting og verdiskapning, men også indirekte som viktige bærere av kulturarv, bolyst og identitet. Når vi nå får sysselsettingstall som viser at næringen holder sysselsettingen oppe i usikre tider og at den er verdiskapende i en tid der store deler av norsk næringsliv sliter, er dette både inspirerende og motiverende. Nå er det viktig at vi bygger videre på det gode fundamentet reiselivet i fylket selv har etablert. Ved å jobbe målrettet med å øke både drifts- og utviklingskompetansen i næringen er det et stort potensial for ytterligere vekst. Buskerud Venstre har programfestet at vi ønsker en fagskole for reiseliv i Norges viktigste reiselivsregion, Hallingdal. I tillegg må vi legge til rette for et økt internasjonalt samarbeid for å lære av andre, skape nye, innovative produkter for et stadig mer krevende publikum og for å dra nytte av internasjonale utviklingsmidler. Et enda bedre samarbeid mellom reiselivet og tilgrensende næringer som kulturnæringer, samferdselsaktører og matprodusenter vil også være viktig og gjensidig forsterkende.

Fylkeskommunen skal ikke gjøre alt, men ved å være en offensiv tilrettelegger for grønn, bærekraftig næringsutvikling som reiseliv er, kan vi bidra til et ytterligere løft som er bra for både miljø, befolkning og lokalsamfunn.